Forsøk viser at det er mulig å fange CO2 i asken som blir igjen etter avfallsforbrenning. Nå prøver forskerne å lage sementerstatning av asken.
I forskningsprosjektet «CO2-fangst og -lagring til aske», som er støttet av RFF Oslo, prøver Oslo kommune og SINTEF å slå flere klimafluer i en smekk.
De vil redusere CO2-utslippene fra avfallsforbrenning ved å fange klimagassen i asken som blir igjen når energien i avfallet er gjenvunnet. Deretter skal asken brukes til å lage et sementlignende produkt som kan brukes i betong.
- Laboratorieforsøkene våre viser at asken fra avfallsforbrenning har betydelig kapasitet til å binde CO2. Opptaket av CO2 i asken går raskt i starten, men hastigheten avtar etter hvert. Vi skal nå undersøke hvordan opptaket kan økes, blant annet ved å teste metoder som skaper bevegelse i asken. Da tror vi den kan ta opp mer CO2, sier seniorforsker Christian John Engelsen ved SINTEF.
Seniorforsker Christian John Engelsen prøver å finne ut hvordan aske mest effektivt kan fange opp og lagre CO2. Foto: Privat
Aske fra Norges eldste forbrenningsanlegg
Asken som er brukt kommer fra forbrenningsanlegget Haraldrud i Oslo. Dette er Norges eldste anlegg som omdanner avfall til energi. Energien varmer opp vannet i et fjernvarmenett som går til Oslo sentrum og Groruddalen.
Kan aske fra forbrenningsanlegget ved Haraldrud brukes til å fange CO2 fra det samme anlegget? Det tror forskere fra SINTEF, som vil lage klimavennlig sementerstatning av den karboniserte (??) asken. Foto: Oslo kommune/Christin Børud
Johnny Stuen, som er produksjonsdirektør for Renovasjon- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune, forteller at flammene ved anlegget årlig fortærer rundt 100 000 tonn avfall.
- Knapt 20 prosent blir igjen som aske. Under forbrenningen dannes det også røykgass, som hovedsakelig består av vanndamp og CO2. Her snakker vi om et volum på 80-90 000 kubikkmeter i minuttet. Vi jakter derfor på metoder som både kan få ned CO2-utslippet og gi asken verdi. Vi vil at også «det siste av det siste» skal inngå i en sirkulær økonomi, sier han.
Produksjonsdirektør Johnny Stuen i Renovasjon- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune er opptatt av at alt avfall i kommunen skal utnyttes mest mulig effektivt. Foto: Renovasjon- og gjenvinningsetaten/Oslo kommune
Tester ut reaktorteknologi
Etter det Engelsen karakteriserer som vellykkede laboratorieforsøk, tester forskerne nå ut ulike typer reaktorteknologi som fanger CO2 i asken.
Etter tester med en såkalt pilot – som er en miniversjon av teknologien – er neste skritt å finne ut hvordan «fangstredskapet» skal integreres i forbrenningsanlegget på Haraldrud.
- Så vidt vi vet, er det ingen som har gjort dette før, så dette er pionervirksomhet i ordets rette forstand. Vi har mest tro på å plassere reaktorteknologien etter det siste rensetrinnet i anlegget, altså rett før røyken går opp i pipa. Der er det lavere temperatur som gjør håndtering lettere, og gassen er dessuten renset, så vi slipper å tenke på potensiell forurensning, sier Engelsen.
Kan gi mer klimavennlig betong
Ønsket om å unngå forurensning henger sammen med det som er prosjektets endelig mål: Å bruke asken som sementerstatning i betong.
Når CO2 i gassform fanges i aske, dannes det nemlig faste karbonforbindelser som ligner på de som brukes i sement.
- Vi tror det er mulig å gjøre asken anvendelig i betongproduksjon. Lykkes vi, kan prosjektet gi flere gevinster i klimaregnskapet. Vi får en direkte gevinst fordi CO2-et lagres permanent i stedet for å gå ut gjennom pipa, og en indirekte gevinst fordi asken kan erstatte lite klimavennlig betongproduksjon. I dag er CO2-utslippet fra produksjon av sement som benyttes i betong ca. 600 kilo per tonn, sier Engelsen.
Bidrar til kommunale gjenvinningsmål
Produksjonsdirektør Stuen beskriver forskningen som et lovende tiltak i arbeidet med å øke gjenvinningen av avfall i kommunen.
- Oslo kommune har et mål om å resirkulere 65 prosent av alt avfall innen 2030, og dette er et tiltak som både er svært konkret og som vi tror har et verdiskapingspotensial, sier han.