Gå direkte til innhold

RFFs årskonferanse 2015

Plansvikt førte til naturskader på Vestlandet

– Mange naturskader på Vestlandet kunne vært unngått dersom planmyndigheter hadde tatt høyde for risikofaktorer som allerede var kjent.

Det sier klimaforsker Halvor Dannevig i Vestlandsforsking. Gjennom et forskningsprosjekt støttet av Regionalt forskningsfond Vestlandet har Dannevig og hans samarbeidspartnere undersøkt hvordan kommuner og fylker på Vestlandet har forholdt seg til risikoen for naturskader som skred og flom i sin arealplanleggingen.

Torsdag 28. mai delte han historien om et vellykket FoU-prosjekt i offentlig sektor på RFFs årskonferanse i Oslo. Forskningen har gitt ny kunnskap om hvordan risiko håndteres i den offentlige arealplanleggingen og hva som kan gjøres for å forebygge skader forårsaket av vær og vind. Dannevig sier at prosjektet er et godt eksempel på hvordan et forskningssamarbeid mellom offentlig sektor og FoU-miljøene kan gi stor nytteverdi.

– Vi som forsker var nysgjerrige på sammenhengen mellom det økende antall naturskader og samfunnets evne til å håndtere risiko. Fylkeskommunene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal hadde behov for å se nærmere på lovverk og arealplanprosesser i lys av de alvorlige naturskadene landsdelen har opplevd. Regionalt forskningsfond ble en viktig kanal for finansiering og koordinering av prosjektet, sier Dannevig.
Forsker Halvor Dannevig i Vestlandsforsking tror deres forskning på offentlig arealplanlegging i forbindelse med forebygging av naturskader på Vestlandet vil være nyttig også for andre regioner, for eksempel i flomutsatte Gudbrandsdalen.


Overså risiko
Også Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) og Statens Naturskadefond  var viktige bidragsytere i prosjektet.  Forskerne analyserte 10 historiske hendelser i landsdelen der skred, jordras, ekstremvær og flom har ført til skader og tap av menneskeliv. Sju til åtte av disse hendelsene kunne vært avverget dersom planmyndigheter hadde tatt høyde for risikoen som allerede var kjent blant lokalbefolkningen.

– Planmyndighetene overså tidligere hendelser på steder hvor det ble innregulert infrastruktur som vei og bygninger. Det ble det tatt en kalkulert risiko, sier Dannevig.

Blant hendelsene Dannevig og kollegaene så på, var jordskredet på Hatlestad i Bergen i 2005, sørpeskredet i Tuftadalen i Balestrand i 2011, flomskred på Voss og i Stryn under ekstremværet «Loke» i 2005 og stormfloen i Eid sentrum i Nordfjordeid under orkanen «Dagmar» i 2011.

Forskerne stilte tre hovedspørsmål: 1. Var det umulig å kunne forutsi 2. Har planmyndighetene tatt en for høy risiko? 3. Er svaret mangelfull planlegging  og gjennomføring av arealplaner?

De fant kun at kun én hendelse var umulig å forutse, nemlig jordskredet på Hatlestad terrasse i Bergen. Skredet ble utløst av ekstremnedbør som statistisk skal forekomme sjeldnere enn hvert 100 år.

– I de fleste tilfellene kunne myndighetene ha planlagt annerledes for å unngå naturskader. Dermed er det enten snakk om svikt i planleggingen eller kalkulert risiko, sier Dannevig.

I følge Dannevig kunne de fleste av ulykkene vært unngått dersom de berørte områdene hadde vært planlagt etter dagens regelverk: ”det forteller oss at dagens regelverk er godt tilpasset det klimaet og den naturfaresituasjonen vi har i dag, men hvordan det vil se ut når vi begynner å merke effektene av klimaendringene er et annet spørsmål”, sier han.

Dagens regelverk stiller krav om risikoanalyser i forbindelse med arealplanlegging, og disse kan potensielt fange opp de fleste kjente risikomomentene. Men ikke alle kommuner gjør like grundige risikoanalyser. Forhåpentligvis vil forskningsprosjektet bidra til at fylkesmenn og fylkeskommunene følger opp kommunene godt på dette området, sier Dannevig.

Skrevet av:
Tekst og foto: Eirik Vigsnes
Publisert:
02.06.2015
Sist oppdatert:
13.09.2016