Kortreist plast er bedre

– Vi må få øynene opp for resirkulert plast, vi er tross alt en petroleumsnasjon. I Sverige har de resirkulert plast så lenge de har produsert den. I Norge sender vi plasten til utlandet – ellers brenner vi den, eller graver den ned.

Helene Lindberg viser fram plastråstoff laget av gammelt tauverk fra havbruksnæringen. Foto: Ida Valsø

Denne praksisen ønsker avfallsanlegget Matmortua på Ottersøy å endre. Etter å ha samlet inn plastavfall fra landbruk, fiskeri og havbruk i over 10 år bestemte de seg for å få plasten tilbake i produksjon, i stedet for å sende den ut av landet. De opprettet selskapet Norwegian Plastic Recycling (NOPREC) og investerte i en granuleringsmaskin som produserer nytt plastråstoff av gammelt plastavfall.

Plast av høy kvalitet

Plast egner seg godt til gjenbruk, så lenge den er av god kvalitet. Plastavfallet fra fiskeri- og havbruksnæringen består ofte av store volum fin hardplast fra trål, tau, fôrrør, merder med mer. Etter kverning og en runde i granuleringsmaskina er plasten så god som ny.  

– Vi er veldig opptatt av plastkvalitet. Hos oss får du flere typer ren plast, som kan brukes til mye mer enn det gjør i dag, forteller Helene Lindberg, HMS- og kontrollansvarlig på Matmortua.

Kvalitetssikring

I godt over et år har de resirkulert plast, og kundene deres er opptatt av høy kvalitet. For å videreutvikle seg og lære enda mer om plastmaterialet har Matmortua nå startet et samarbeidsprosjekt med SINTEF, gjennom Trøndelag fylkeskommunes ordning DistriktForsk.

– Forskere fra SINTEF gjennomfører materialtesting av plasten vår. De ser på generelle materialegenskaper, og i tillegg kontrollerer de råvarene over tid, sier Helene.

– Dette samarbeidet gir oss en pekepinn på hvordan våre kvalitetsrutiner kan videreutvikles, og vi får informasjon om kvaliteten på den resirkulerte plasten fra en uavhengig tredjepart, forteller hun.

Fra tauverk til burgerbrett

Da de startet med produksjon av plastråstoff på Matmortua, var de ikke klar over hvor mange ulike plastprodukter de kunne gjenvinne. Det brukes blant annet mye blå-grønt tauverk i havbruksnæringen, og ferdig plastråstoff av disse har vist seg å være populær vare.

– På en McDonalds-restaurant i Oslo har vi et prøveprosjekt hvor de lager plastbrettene sine av våre resirkulerte tauverk. De har testet brettene og funnet ut at de tåler flere runder vasking enn hva de gamle gjør. De får altså høyere kvalitet til lavere pris, sier Helene.

Matmortua har også flere andre samarbeid – blant annet med bedriften NCP som skal lage en stol hvor all plasten er 100% resirkulert tauverk.

Holdningsendring

Hvis det skal lønne seg å holde på med resirkulering av plast, må det finnes et marked for å ta imot og gjenbruke materialet. Her har det norske markedet fortsatt mye å gå på.

– Det er et umodent marked i Norge. Det må skje en holdningsendring i verdikjeden fra forbruker og avfallsprodusent, via avfallsanlegg og plastprodusenter og tilbake til kundene. Vi må jobbe sammen mot en god løsning, mener Helene.

På Matmortua har de troa på en endring, og de har store ambisjoner for framtiden.

– Vi vil bli den bedriften i Norge hvor plastavfall kan leveres og hentes igjen og brukes på nytt igjen til det samme. Her kan plastavfall leveres, og her kan nytt plastråstoff hentes. Vanskeligere er det ikke.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 27. desember 2024, kl. 02.38 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.