Framtidsretta industripark
I Skogmo Industripark samarbeider bedriftene med hverandre, med studenter og med forskningsmiljøer for å jobbe smartere i framtida.
Midt i Namdalen, den nordligste regionen i Trøndelag, ligger Skogmo Industripark. Her er det 850 ansatte, fordelt på 50-60 bedrifter hovedsakelig innenfor industriproduksjon, og bygg og anlegg. Parken ble etablert i 2006, og hadde da en omsetning på 750 millioner i året. Femten år senere omsetter de nå for 3 milliarder i året.
– Hvis produksjonen fortsetter å vokse i takt med tilførsel av energi, vil det til slutt bli underskudd av energi i Trøndelag.
Det sier Marius Ness Huseklepp i Skogmo Industripark. Medlemsbedriftene sitter på store mengder data knytta til energi og effektbruk, og Huseklepp er prosjektleder i et forskningsprosjekt som skal se nærmere på dataene og energibruken, og hva man kan utrette i felleskap når all data samles. Målet er å lage et energiovervåkningssystem for å kunne jobbe smartere i framtida.
– Det starta med at vi så at transformatoren som leverer strøm i et stort geografisk område her, enkelte vinterdager er oppe i 98 % av sin kapasitet. Det er ikke krise hvis vi planlegger godt, men det kan være en hindring for etableringer av nye bedrifter i området.
Og det kan være dårlig for utvikling av næringsliv i Namdalen.
Samarbeid mellom bedriftene
Sammen med NTE Marked, NTNU og NTNU Samfunnsforskning skal industriparken nå se på hvordan data om energi- og effektbruk kan brukes på tvers av bransjene. På bakgrunn av de dataene de analyserer, håper de å kunne ta en del smarte beslutninger.
For hvis alle etter hvert skal ha elbil, oppvarming og andre produkter avhengige av strøm, eller hvis alle bedrifter øker produksjonen sin, hva skjer med energiforbruket da?
– Vi skal se på ulike scenarier. Kanskje en bedrift burde produsere tre timer tidligere enn de gjør nå, fordi strømmen er billigere da? Og kanskje må vi gjøre noe med ladeinfrastrukturen hvis hver bedrift skal ha ti Teslaer hver? Det handler om hvor mye strøm har vi tilgjengelig, og til hvilken pris gjennom året.
Studenter med i prosjekter
I tillegg til faglig sterke samarbeidspartnerne i prosjektet, ser Skogmo stor verdi i å ta med studenter inn i utviklingsarbeid som dette.
I sommer hadde studentene Jonas Rømo (NMBU) og Ida Marie Andreassen (NTNU) sommerjobb i parken, deres jobb var å analysere energiforbruket. De analyserte time for time-forbruk fra ulike bedrifter og brukte resultatene i sine beregninger. Studentene konkluderte med at det vil være veldig hensiktsmessig å utvikle solcelleanlegg på noen av de flate takene i parken.
– Gjennom studentene får bedriftene våre tilgang til fersk kunnskap. De som jobber her er faglig sterke innen sitt fagområde, men vi må også tenke på hva som vil være utfordringer de neste årene, sier Huseklepp.
De ansatte i Skogmo industripark er opptatt av hvordan industrien skal klare det grønne skiftet og samtidig sikre arbeidsplasser og kompetanse i framtida. Og da er samarbeid med forskere og studenter viktig.
– Vi tar gjerne imot besøk av studenter og professorer. Vi bruker mye tid og ressurser på å få til det, fordi det er kjempeviktig for utviklinga her, sier Huseklepp.
Skogmo Industripark jobber daglig for å hjelpe medlemsbedriftene med å jobbe etter visjonen: fornye, forbedre og forenkle. Målet er at bedriftene ikke bare skal få det til å gå rundt med den daglige driften, men at de også skal utvikle seg.
Praksisplasser gir vinn-vinn-effekt
I oktober får de besøk av en linjeforening fra NTNU. Studentene besøker da ulike bedrifter i industriparken, og målet er at de kan inngå et samarbeid. Ifølge Huseklepp er det fem-seks masteroppgaver i planlegging med ulike bedrifter i industriparken nå. Digitalisering, logistikk og bærekraft er tre av temaene. Bedriftene stiller ofte med både kontorplass og bopel, slik at studentene kan være tett på dem, og få samla inn data over flere dager.
– Ingen av bedriftene her er veldig store, så det studentene utvikler går gjerne rett inn i den daglige driften eller implementeres i bedriftenes strategi. Det tyder på at bedriftene er interessert i den kunnskapen studentene gir dem, og det er også givende for studentene.
Selv om Skogmo Industripark jobber mest mot industrien, er det også viktig for utviklinga av næringslivet at de har god kobling til offentlig sektor. De samarbeider blant annet med flere av skolene i Namdalen, og elever ved både Grong og Olav Duun videregående skoler har praksisplass hos bedrifter i industriparken flere dager i uka. Høsten 2021 fikk de etablert mur- og betonglinje på bakgrunn av et prosjekt Skogmo Industripark initierte. Nå ser de behov for å prøve å etablere ei transportlinje også.
– Her får elevene masse relevant praksis i løpet av studietida, og bedriftene kan rekruttere motiverte arbeidsfolk som har prøvd jobben mye gjennom studietida. Dette er vinn-vinn over hele linja, sier Huseklepp.
I Skogmo industripark har de en stor bredde av bedrifter som jobber sammen mot ei felles industrifremtid. De har også fokus på framtidsretta kompetanse hos de ansatte. I fjor høst ansatte de en trainee med master i bærekraft, de har en lærling i kontor og administrasjon og flere ressurspersoner på lean (forbedringsarbeid).
– Her prøver vi å være bevisste ansvaret vi har for kommende generasjoner. Vi må tilby lærlingeplasser og vi må samarbeide tett med studenter og akademia. I tillegg skal vi hjelpe bedriftene våre innenfor områder som vil være viktige framover, slik som bærekraft og digitalisering, avslutter Huseklepp.
- Prosjektet Visualisering og analyse av energi- og effektbruk i det bygde klyngemiljø for klimatilpasning, effektiv drift og samarbeid er finansiert av Regionalt forskningsfond Trøndelag.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 23. november 2024, kl. 15.51 CET